Akkurat som mennesker, er katter utstyrt med fem sanser – men hvordan de opplever verden er unektelig annerledes. Jeg husker godt hvordan min egen katt, Maja, tilsynelatende «så» mørket som en livlig scene. Denne observasjonen får en spennende forklaring når vi ser nærmere på feltenes sanser.
VISJON
Katter bruker øynene for å fange opp omgivelsene og identifisere små bevegelser, spesielt når de jakter på små «mellommåltider». Selv om både mennesker og katter benytter synet, er forskjellene i øyets konstruksjon tydelige. For eksempel har kattens øyekuppel en form som minner om en dukkert, som gjør at lys fanges opp mye bedre enn hos oss. Dette er grunnen til at Maja kan se relativt bra i skumringen – et resultat av optimal lysinnhenting.
I motsetning til oss, som har et bredt spekter av farger, oppfatter katter verden med en begrenset palett. Forskning viser at de har færre fargeoppsamlende reseptorer (kalt «kuler»), noe som fører til at farger oppleves mindre levende – men dette hindrer dem ikke i å oppdage små bevegelser effektivt. I tillegg har de et spesielt lag bak netthinnen, ofte omtalt som tapetum lucidum, som reflekterer lys tilbake og gjør dem i stand til å navigere i dempe lysforhold. Det er nok ikke rart at vi ofte ser et svakt, magisk lys i øynene til en katt når de beveger seg i mørket. Flere dyreforskningsinstitutter understreker hvordan denne tilpasningen har utviklet seg over millioner av år for å gjøre dem til effektive nattjegere.
HØRSSEL
Når vi nærmer oss kattens hørselsapparat, blir forskjellene enda mer slående. Kattens trekantede ører opptrer som små, fleksible antenner som raskt kan justere retningen for å fange opp selv de minste lyder. Jeg har selv observert hvordan Maja snur ørene raskt når hun hører en fjern plaskelyd, noe som illustrerer hvor presist de kan lokalisere lydkilder. Denne evnen – å oppfatte detaljer så små som ultrastrukturerte lydforskjeller – betyr at de kan identifisere lyder med en nøyaktighet som overgår vår egen.
Moderne studier, blant andre de som er publisert av anerkjente dyreforskningsorganisasjoner, påpeker at katter kan oppfatte frekvenser og nyanser i lyd med en presisjon som ikke finnes hos mennesker. Faktisk kan de oppdage endringer på bare en tidtusen-del av et sekund, noe som forklarer deres raske reaksjoner i situasjoner hvor de er i vakt.
LUKT
Luktesansen til en katt er et verktøy de blir født med, og den spiller en avgjørende rolle fra det øyeblikket de trår ut i verden. Et nydelig eksempel er hvordan små kattunger umiddelbart søker modersmelk ved å lukte seg frem til brystvorten – en oppførsel som er både rørende og funksjonell.
Katter har et ekstremt utviklet luktesystem, med et olfaktorisk område som er mange ganger større enn hos mennesker. Dette forklarer hvordan de kan oppfatte lukter som vi knapt merker. Et vitalt redskap i denne prosessen er også det såkalte Jacobson-organet, som hjelper dem med å registrere signalstoffer knyttet til sosiale og reproduktive instinkter. Organisasjoner som American Veterinary Medical Association understreker betydningen av slike strukturer for å forstå dyrenes naturlige adferd og sosiale interaksjoner.
BERØRING
Kattens følsomme «halesans» – de karakteristiske vibrissene eller værhårene – er langt mer enn bare et pent trekk. Disse spesialiserte hårene er festet til nerveender og fungerer som en slags radar som lar dem føle opp små vibrasjoner i luften. Jeg har flere ganger sett Maja forsiktig navigere gjennom trangere passasjer ved hjelp av disse sansene, spesielt når hun beveger seg i mørket.
Disse vibrissene kompenserer for en syns- og detaljoppfattelse som kan være begrenset på nært hold. Den taktile sansen gjør det mulig for katten å føle seg frem i ukjente omgivelser og unngå hindringer – en funksjon som har fascinert både dyrelivseksperter og kjæledyrentusiaster verden over.