Å ha en katt i hjemmet er for mange en kilde til glede og avslapning. Jeg har selv opplevd hvordan en myk purring og en kosete katt kan redusere stress etter en lang dag. Det er velkjent at katter kan bidra til å senke blodtrykket og øke følelsen av velvære – noe som understrekes av flere helseorganisasjoner. Men det finnes også forskning som antyder at det kan være en sammenheng mellom å vokse opp med katt og en økt risiko for schizofreni.
Vær oppmerksom hvis du har katt
I mange husholdninger, spesielt i land med en høy andel kjæledyr, er katter en naturlig del av hverdagen. I enkelte land, som i Norge, er katter blant de mest populære kjæledyrene. Mange opplever de positive sidene – den beroligende effekten av å klappe en katt, som stimulerer produksjonen av endorfiner og serotonin. Dette er spesielt merkbart i hverdagen, og selv små øyeblikk med kos kan gjøre en stor forskjell for mental helse. Imidlertid har enkelte studier pekt på at samlivet med katter i barndommen kan være knyttet til en økt risiko for schizofreni eller andre psykiske lidelser i voksen alder.
Forskere har lagt frem hypotesen om at dette kan skyldes parasitten Toxoplasma gondii, som ofte finnes hos katter. Denne parasitten, som kan overføres til mennesker gjennom forurenset mat eller vann, er vanligvis ufarlig for friske individer. Likevel kan den hos enkelte forårsake endringer i hjernen, blant annet påvirke nevrotransmittere, noe som har blitt koblet til økt risiko for psykiske plager. Verdens helseorganisasjon (WHO) og andre anerkjente institusjoner understreker at de fleste infeksjoner er milde, men at sårbare grupper, som gravide eller personer med svekket immunforsvar, bør være ekstra oppmerksomme.
Interessante studier å vurdere
I løpet av 1990-årene ble det gjennomført flere studier som antydet at barn som vokser opp med katt kan ha en økt risiko for å utvikle schizofreni i voksen alder. Senere forskning, inkludert en omfattende analyse av mange studier, har bekreftet en «positiv signifikant sammenheng» mellom kattens nærvær og forekomsten av schizofreni-relaterte forstyrrelser. For eksempel viste en studie fra Midtøsten at personer med schizofreni var flere ganger mer sannsynlig å ha hatt en katt i barndommen sammenlignet med kontrollgrupper uten psykiske lidelser.
I tillegg har forskere fra anerkjente medisinske institusjoner i Australia og andre land analysert data over flere tiår. De fant at ikke bare det å eie en katt, men også hyppig kontakt med katten – som ved daglige koseøkter eller til og med små bitt – kunne være forbundet med økt schizofrenirisiko. Selv om disse funnene ikke nødvendigvis betyr at katter direkte forårsaker schizofreni, understreker de viktigheten av å forstå hvordan miljøfaktorer og infeksjoner kan påvirke mental helse. Flere medisinske forskningssentre anbefaler derfor videre studier for å klarlegge mekanismene bak denne sammenhengen.
Avslutningsvis er det verdt å merke seg at for de aller fleste vil de positive effektene av å ha en katt langt oppveie eventuelle risikoer. Det er viktig å praktisere god hygiene – for eksempel ved å vaske hendene etter kontakt med katteskitt eller sandkasse – for å minimere risikoen for infeksjoner. Som med alle helseråd, gjelder det å veie fordeler mot mulige ulemper, og å være informert om hvordan man best kan beskytte seg selv og sin familie.