Katter er kjent for å være fantastiske kjæledyr som kan bringe mye glede til sine eiere. De gir selskap, komfort, og har til og med helsefordeler, som å redusere stress og blodtrykk. Men nylig har noen studier reist spørsmål om en potensiell kobling mellom det å eie en katt og utviklingen av psykiske lidelser, som skizofreni. En australsk studie har forsøkt å kaste lys over dette temaet.
Fordeler ved å eie en katt
I 2024 var det estimert at det fantes 16,6 millioner katter i Frankrike – langt flere enn hunder, som tallene viser. Katter er uavhengige, men også kjærlig og sosiale, og kan bidra positivt til helsen til sine eiere. Katter har blitt kjent for å redusere stress, og deres ronrende lyd hjelper til med å øke produksjonen av endorfin og serotonin, som forbedrer humøret. I tillegg har katter en positiv effekt på barns helse ved å styrke immunforsvaret og redusere risikoen for allergier.
Men til tross for de mange helsefordelene, har noen studier antydet at det å eie en katt kan være knyttet til en økt risiko for å utvikle skizofreni eller andre psykiske lidelser.
Parasitten Toxoplasma gondii og dens potensielle påvirkning
En stor del av denne bekymringen handler om parasitten Toxoplasma gondii, som finnes hos katter. Parasitten kan føre til en sykdom kalt toxoplasmose, som vanligvis er ufarlig for friske individer, men kan være farlig for gravide kvinner og personer med svekket immunforsvar. Parasitten kan overføres til mennesker gjennom kontakt med kattens avføring, eller ved å spise dårlig tilberedt kjøtt.
Toxoplasma gondii kan påvirke hjernen, og forskning har vist at det kan føre til fysiologiske endringer i hjernen, inkludert endringer i nevrotransmittere som dopamin og glutamat. Studier på mus har vist at infeksjon med denne parasitten kan føre til fysiske endringer i hjernen, som økt størrelsen på ventriklene og asymmetri i hjernens strukturer.
Er det en sammenheng mellom Toxoplasma gondii og skizofreni?
I løpet av de siste to tiårene har flere studier undersøkt forbindelsen mellom toxoplasmose og økt risiko for skizofreni. En stor gjennomgang av flere studier publisert i 2022 fant en «moderat til sterk» sammenheng mellom infeksjon med T. gondii og risikoen for å utvikle skizofreni. Noen studier har til og med rapportert at personer som har vært utsatt for katter i barndommen, har dobbelt så stor risiko for å utvikle skizofreni senere i livet.
Katter og risiko for skizofreni: Hva sier forskningen?
En studie utført i Arabia Saudita fant at personer med skizofreni var 3,4 ganger mer sannsynlig å ha eid en katt i barndommen sammenlignet med personer uten psykiske lidelser. Andre studier har funnet en kobling mellom kattens eksponering i barndommen og høyere poeng på tester som måler skizotypiske lidelser og psykotiske opplevelser i voksen alder.
Imidlertid har ikke alle studier konkludert med den samme sammenhengen. En omfattende analyse utført av Queensland Centre for Medical Health Research inkluderte 1900 studier, og etter grundig vurdering ble 17 studier valgt ut. Denne analysen fant en signifikant positiv sammenheng mellom det å eie en katt og økt risiko for skizofreni. Når de justerte for andre variabler som alder, kjønn og andre faktorer, fant de at personer som hadde vært utsatt for katter i barndommen, hadde omtrent dobbelt så høy risiko for å utvikle skizofreni senere.
Andre mulige infeksjoner som kan spille en rolle
Selv om Toxoplasma gondii er den mest kjente parasitten knyttet til skizofreni, har andre forskere spekulert i at bakterier som finnes i kattens spytt, som Pasteurella multocida, kan ha en lignende effekt på hjernens utvikling i barndommen. Dette antyder at T. gondii ikke er den eneste infeksjonen som kan ha en negativ påvirkning på vår mentale helse.
Er det fare for alle katteeiere?
Det er viktig å understreke at de fleste katteeiere ikke vil utvikle skizofreni eller andre psykiske lidelser. Infeksjonen toxoplasmose er vanligvis mild og går ubemerket hen i de fleste tilfeller. De største risikogruppene er gravide kvinner og personer med svekket immunforsvar. Derfor er det viktig med god hygiene, spesielt etter kontakt med katten eller når man bytter kattebæsj.
Samlet sett peker denne forskningen på en potensiell, men ikke definitiv sammenheng mellom det å eie en katt og en økt risiko for mentale helseproblemer. Det er behov for mer forskning før vi kan trekke endelige konklusjoner om denne forbindelsen.