Hvordan jeg forbedret utseendet til hjemmet mitt og beskyttet garasjeporten min fra elementene – et personlig prosjekt av oppussingseksperten Don Vandervort.
Fordi det ikke er noen renne langs takfoten over leddgarasjeporten min, renner det vann nedover dørens front og spruter opp fra oppkjørselen.
Dette sprutende vannet, sammen med at jeg ikke fulgte instruksjonene da døren først ble installert (jeg malte ikke innsiden av døren), skrellet malingen og delaminerte den nedre delen av døren i kryssfinerskinn. Resultatet var ikke den flotteste presentasjonen for fronten av huset.
Jeg bestemte meg for å pusse opp døren, men ville gjøre noe litt annerledes. Min garasjeport, som de fleste, er en veldig stor, flat overflate. (Min er en flush sectional roll-up modell.) Den er en veldig dominerende-men uinteressant del av husets fasade. I stedet for å male den i en solid farge, ønsket jeg å gi den en mer interessant faux-behandling – den typen som noen ganger brukes innendørs på vegger. (Jeg tenkte at jeg alltid kunne dekke en feil idé med et nytt lag maling.)
Dessverre, før jeg kunne male døren på nytt, måtte jeg bytte overflaten på den nedre delen, og for å erstatte den måtte jeg fjerne hele delen. Det hadde sikkert vært lettere å male både utsiden og innsiden av døren i utgangspunktet.
En garasjeport er ekstremt tung. Denne typen bruker en torsjonsfjær over toppen for å gjøre det lettere å løfte. Å jobbe med en torsjonsfjær er ikke en jobb for gjør-det-selv-folk fordi fjæren er kraftig og derfor svært farlig. Med det i tankene hyret jeg inn en garasjeportinstallatør for å håndtere denne delen. (I ettertid hadde det sannsynligvis bare vært litt dyrere å få installatøren satt inn i en ny seksjon.)
Når spenningen ble løsnet fra fjæren, klemte jeg de øvre delene på plass og skrudde av hengslene og rullene fra delen som måtte fjernes. Så løftet jeg den ut av sporene. Å bytte finer var bare et spørsmål om å lirke av det gamle materialet, slipe rammen og lime et nytt skinn av matchende 1/4-tommers kryssfinerfiner på rammen med vannfast lim. (Jeg kuttet dette stykket til størrelse med forsiden opp på bordsagen min ved å bruke et fintannet blad.) Mens jeg hadde seksjonen nede, grunnet jeg også front- og bakoverflatene.
Så satte jeg sammen døren igjen.
Igjen måtte jeg leie inn garasjeportinstallatøren for å spole tilbake torsjonsfjæren. Mens han gjorde dette, fortalte han meg noen skrekkhistorier om intetanende huseiere som hadde skadet seg selv alvorlig mens de prøvde å gjøre dette. Nok sagt.
Til slutt var jeg klar til å male – eller i det minste forberede meg på å male. På dette tidspunktet brukte jeg en flat skrape for å fjerne all den løse malingen og fulgte deretter opp med en stålbørste. (Sørg for å bruke vernebriller hvis du gjør denne typen arbeid.) Deretter brukte jeg banesliperen min, utstyrt med et middels kornpapir, for å glatte overflaten. Ved hjelp av en sparkel påførte jeg vinylspackling-blanding på tomrom og bulker. Etter at det tørket, slipte jeg igjen med finkornet sandpapir.
Etter en støvtørking med en fille, var det på tide å grunne resten av døren. For best vedheft brukte jeg en olje-alkyd primer. Jeg rullet den på de store, flate flatene og jobbet den inn med en pensel, og passet på å male kantene på fineren og områdene mellom seksjonene.
Nå for den falske finishen. Jeg begynte med å påføre to strøk med en dyp grå akryl lateksmaling. Etter å ha latt det tørke grundig, rullet jeg på et lett, tynnet lag med grønnaktig, oljealkydbasert maling. Før det tørket brukte jeg rene filler for å virvle og fjerne overflødig maling, noe som skapte en flekkete effekt. Denne prosessen innebar litt prøving og feiling, men jeg fikk raskt taket på det. Resultatet var et flerdimensjonalt, freskomaleri.
Jeg er glad for å kunne si at det første regnet så garasjeporten min godt beskyttet og så bedre ut enn noen gang. Kanskje et av mine neste prosjekter burde vært å kjøre en renne over garasjeporten.