Trenden for rillede treskap er både minimalistisk og moderne, men stol på meg, den kommer med sine egne problemer
Da jeg jobbet med ombyggingen av kjøkkenet for to år siden, utviklet kjøkkentrender seg. Den klassiske Shaker-stilen, med sine rustikke malte skap, begynte å se litt gammel ut, og en ny estetikk dukket opp.
Merker som det skandinaviske kjøkkenselskapet Nordiska Kok viste frem kjøkkendesign der de moderne treskapene ble innrammet med utstikkende treomgivelser, og la til et grafisk, rutenettlignende utseende som virket friskt og interessant. De la til et spennende 3D-element, mens de fortsatt holdt fast ved den rolige, minimalistiske tilnærmingen som var så tiltalende etter alle de mørkeblå Shaker-skapene. Jeg omfavnet det til mitt eget hjem, og ga en lokal produsent i oppdrag å lage skreddersydde skap akkurat som disse.
Og det er en kjøkkentrend jeg på en måte angrer på at jeg valgte å følge.
Hvorfor jeg angrer på å følge denne kjøkkentrenden
Jeg elsker fortsatt hvordan denne rillede trenden ser ut. Det gir meg fortsatt alle de minimalistiske kjøkkenvibbene jeg var ute etter, men med akkurat den rette mengden detaljer for å skape en følelse av at den har blitt designet, vurdert og kuratert.
Åsene fanger lyset på akkurat den måten, på den måten en flat overflate aldri kunne. Skyggene endrer seg subtilt i løpet av dagen – bare akkurat – men nok til at kjøkkenet føles som et levende rom i utvikling.
Men jeg skal fortelle deg dette – de rillede kantene er en total irritasjon når det gjelder å holde dem rene. Støv og lo ser ut til å samle seg på dem. Sølte ingredienser, dråper av saus, hva som enn blir kastet rundt når jeg lager mat, alt ser ut til å havne på de kantene. (Hvorfor er det alltid et bortkommen riskorn på et av dem et sted? Hva sier dette om meg?!).
Når jeg jobber med mine daglige gjøremål, er det omtrent en fem-minutters jobb å prøve å holde huset i en vag følelse av orden, ta tak i en klut og løpe over hver enkelt avsats. Men legge det til i løpet av året? Det er 1825 minutter brukt på å tørke av avsatser jeg ikke trengte å installere. Litt over 30 timer. Mer enn en hel dag. Au.
Hva jeg nok burde ha gjort i stedet
Jeg hevder fortsatt at tekstur i interiørdesign er en god ting, at samspillet med lys det skaper er det som gjør at et hus føles mer rikt, mer luksuriøst og uendelig mye mer interessant. Men jeg tror det er enklere måter jeg kunne ha lagt til tekstur som ville ha fått meg til å strekke meg sjeldnere etter oppvaskkluten.
Ta dette imponerende røde kjøkkenet ovenfor, laget av den Toronoto-baserte designeren Ashley Montgomery. Ikke bare er fargen dyp og fascinerende, siden av øya har en rillet detalj som ser ut til å løfte og gi energi til denne mørke fargen, slik at et område med tekstur jeg vil satse på at du kan tørke over på 30 sekunder eller mindre.
«Beadboard-detaljene på de ytre panelene på øya er noe som bringer inn en subtil bit av tekstur, samtidig som den forblir tro mot estetikken til resten av rommet,» sier Ashley om hvorfor hun tok dette dekorative valget. «Dette prosjektet støttet seg veldig engelsk, og beadboard er et veldig tradisjonelt element som var den perfekte prikken over i’en på denne øya.»
Flere måter å legge til tekstur til et kjøkkendesign
Det er enda enklere å rengjøre måter å legge til tekstur på et kjøkken, som jeg ville være mer tilbøyelig til å følge hvis jeg skulle gjøre om kjøkkenet mitt på nytt.
Rørt eller flekket glass, som vist på det hvite kjøkkenet ovenfor, er et smart valg for skapdører. Det skaper en følelse av lys som lukkede skap ikke gjør, men klarer likevel å sprette det lyset på en mer interessant måte enn helt flatt glass gjør.
Eller jeg kunne ha gått for helt ufullkomne zellige-fliser på baksiden. Hver og en har sin egen unike karakter og form, sine rygger og sine daler. En enkel rengjøring er alt de trenger – en jobb på det meste på ti sekunder – men de klarer likevel å fange lyset på den måten som for eksempel flate t-banefliser bare ikke gjør det.
Interiørdesigneren Enass Mahmoud brukte nylig denne tilnærmingen for et lite kjøkken, og resultatet er en fascinerende lagdelt plass. «Jeg holdt veggene og flisene i samme tone, noe som ga meg lisens til å være litt mer fri når det kom til å legge personlige gjenstander på hyller,» sier hun. Resultatet er en minimal plass som fortsatt er så full av intriger, effekten jeg virkelig prøvde å gå etter, og som ikke ville ha mistet meg over en dag hvert år i ekstra rengjøring.
Jeg angrer kanskje på vedlikeholdet som følger med å følge denne kjøkkenskapstrenden, men teksturen den legger til plassen er noe jeg fortsatt elsker. Jeg vil anbefale alle som driver med et kjøkkenprosjekt å tenke på hvordan man legger til tekstur, det skaper dybde og karakter til et normalt veldig praktisk rom. Dessuten fotograferer den nydelig.