En nyanse rikere hjemme hos Lena
Allerede i porten møtes du av en spesiell atmosfære. Behagelige farger, mye brunt med enkelte fargeinnslag av lyng og lavendel.
En del nytt og mye som er godt brukt.
Allerede i porten møtes du av en spesiell atmosfære. Behagelige farger, mye brunt med enkelte fargeinnslag av lyng og lavendel.
En del nytt og mye som er godt brukt.
Det har vært en spennende reise for Lena Mölder. Etter mange års hektisk liv, med jobb på TV og som redaktør for flere forskjellige aviser i Stockholm, ble hun lei av bylivet. Da det var på tide for sønnen, Max, å flytte hjemmefra, tok det Lena knapt fem minutter å selv bestemme seg for å flytte med til Skåne. Max flyttet til Halmstad, og Lena slo seg ned i Nötte backar på Bjärehalvøya i nordre Skåne. Her startet hun på nytt.
I fire år har Lena her drevet bistroen Lycklig. Tidligere var den åpen hele sommeren, men nå kun for sluttede selskaper. Vil du spise godt, kortreist og spennende, bør du booke deg og vennene dine inn hos henne, sette dere i restauranten, som ligner mer på en hjemmekoselig stue, eller synke ned i putene ved ett at verandabordene og nyte de omkringliggende vekstene.
Huset hun selv bor i med sine to små pudler og Pontus, ligger avsondret fra alt det grønne, som hun selv uttrykker det. Å ikke ha noen bed rundt huset er et bevisst valg. Huset er vakrere som det er, synes hun, og det vokser jo ellers i hele hagen. Hun liker gjerder, og helt riktig er det et skikkelig høyt falusvart gjerde som omgir hele tomten og skiller den fra veien og den gamle jernbanen som passerer utenfor husveggen.
– Jeg dyrker alle urter selv, og høster hver sesong inn store mengder av bringebær og jordbær. Kjøtt, fremfor alt lam, kjøper jeg fra nabogården. Jeg trives virkelig med å leve i den «lille verdenen», som også er temaet for en livstilssbok jeg gir ut i vår sammen med fotografen Anna Aatola, forteller hun lyrisk.
Fantasien blomstrer så godt som alltid hjemme hos matkunstneren Lena Mölder. Når hun ikke produserer bøker eller driver restaurant, tar hun på seg de mest forskjellige oppdrag rundt temaet mat, fest og selskaper, en del magasinreportasjer, i tillegg til stylingoppdrag, så klart. At brunt er Lenas absolutte yndlingsfarge er nokså åpenbart. Selv sier hun at hun elsker nedtonede farger, for sterke farger harmonerer ikke med henne som menneske.
– Jeg er en sterk personlighet, med mye energi, og må ganske enkelt roe meg litt ned. Derimot er jeg svært følsom for nyanser, fortsetter Lena. Jeg har nok innredet med 100 varianter av brunt, og det er ikke hvilke som helst nyanser. De harmonerer fint med hverandre.
I dette kjøkkenet lages det mye god mat.
En spesiell følelse av ro omfavner deg når du kommer opp i andre etasje.
– At jeg flyttet til Båstad for ni år siden var et slumpetreff. Jeg hadde faktisk tenkt meg til Kullahalvøya., men så hadde jeg en venninne som bodde her i Båstad. Hun maste litt på meg, så jeg tok steget. Hun er også skyldig i at jeg traff Pontus. Og jeg innrømmer at jeg har elsket Nötte backar fra første stund. Åsen er så vakker akkurat her, med sine småsvingete veier og stier. Her kan du vandre kilometer etter kilometer, forbi hager, åkre, bøkeskog og kløfter uten å treffe en sjel. Det lille huset vårt glir vakkert inn i de omkringliggende grøntområdene, og innendørs får tingene gjerne ha samme tone som naturen utenfor, saftig grønt og brunt, med patina.
Når vi besøker Lena står hun på kjøkkenet og forbereder en zucchinisuppe til oss. Det dufter herlig av friske urter, og vi slår oss ned i de to Le Corbusier-stolene foran den gamle vedovnen. Det er et skikkelig klenodium som har blitt grundig renovert.
I Lenas vinduskarmer står det vakre purpurfargede lykkekløver i alle størrelser, og i en salig blanding av store og små krukker. Jeg reflekterer over hvordan lykken gjenspeiler seg i mye mer enn bare navnet på hennes restaurant.
Siden Lena flyttet fra Stockholm for 9 år siden har hennes innredningsfilosofi vært ganske enkel: å bare omgi seg med få ting som hun er ordentlig glad i, og at ting som er naturlig slitte er vakre. Og hadde det ikke vært for at snekkeren flyttet inn med møblene sine, hadde hun like gjerne kunne levd et liv blant puffer og divaner.